Sommerferien 2012

 Barna var på Viken folkehøyskole hvor de deltok på blått kurs i regi av Norges Musikk Forbunds. Her har vi gjengen fra Ullensaker Skolekorps. Leon er han som er helt til høyre i bildet mens Jenny er nr 2 fra venstre. På Gjøvik hadde de det fint sosial og ikke minst hadde de masse spilling (ca 7 timer pr dag) og annet gøy. Var vanskelig å få kontakt med ungene så det ble som regel en melding hver kveld hvor jeg skrev :" god natt, savner deg og glad i deg" til begge. Nest siste dagen skrev Leon dette tilbake til meg:" savne deg jeg å, ikke skriv flere meldinger". Har ledd mye av dette. Etter 6 dager borte hentet vi dem og hørte på konsert - veldig koselig. Og jeg var hjemme alene på dagtid mens Tore jobbet den uken ungene var på leir.  Stille og rolig og faktisk litt godt også.

For uka før ungene dro på Viken var jeg ikke i form. Jeg frøys, jeg hadde svimmelhetsanfall og jeg var sigen og rar i kroppen. Ungene dro på Viken og kvelden etter var jeg og Tore ute og spiste på Aker Brygge. Fortsatt ikke i form, men med Paracet innabords holdt jeg ut noen timer. På kvelden så beinet mitt rar ut og dagen etter så det slik ut. Kalde tær og legg og varm fotblad og hovent. Glad jeg ikke kjente hvor vondt det gjorde. Måtte jo komme meg til lege og han sendte meg til akutten på AHUS hvor de (som jeg tenkte) påviste infeksjon og høye infeksjonsverdier. Så var jeg egentlig innlagt og de ville ha meg et par dager og gi meg intravinøs antibiotika - men Heidi er redd venefloner så jeg overtalte legen til å gi meg tabeletter. Han lot seg lure og jeg startet på bredsprekta antibiotika samt fortsatte med de gamle antibiotikaene som jeg tar for kronisk betennelse i høyre nyre. 

Den 6. dagen på medisiner dro vi på båtferie (svimlinga var nettopp blitt borte) og jeg krabbet en del og Tore hjalp meg en del i begynnelsen for jeg var ikke i form. Men dagene gikk og jeg ble bedre. 

 Vi hadde mye rart vær på båtferien men regnet gjorde det ikke så mye. Tror vi hadde 3 dager med regn av 15 dagers ferie - så¨det kan vi ikke klage på. Her sitter Leon på kafeen på Havna på Tjøme. Vi lå i havn her et døgn og ventet på bedre vær utenfor Verdens Ende hvor bølgene var 4-5 meter høye. Så vi satt værtfast og koste oss med fish and chips på hotellet som lå ved gjestebryggene.

 Så har vi fått oss en ny favoritthavn - Kragerø! Helt utrolig nydelig her. Vi koste oss sammen som familie og vi var også sammen med en annen Kløfta familie store deler av båtturen vår. Ivar og Aiche som er på bildet under er et vennepar vi er veldig glad i. De har to flotte gutter som er 14 og 17 og de var også med på båttur sammen med oss (men har ikke bilder av dem akkurat i dette inlegget). Lykken er å kunne få leve og oppleve alt det vi har opplevd i løpet av sommeren og når man deler slike opplevelser med venner så blir det enda bedre minner av det.

Vi kom til Arenda og der brukte vi tre dager på å være sammen med familie samt oppleve byen Arendal (som også er blant favorittbyene våre). Min søster og henens familie bor i Arendal og vi fikk vasket litt klær og ble bedt på middag hos dem (takk for at du kjørte og hentet oss og leverte oss flere ganger, janne:).

Vi har ligget masse i uthavn også i ferien - etter Arendal dro vi til Risør hvor vi la oss i Perleporten, øygruppe utenfor Risør hvor vi  ligger helt i le av vær og vind. Så tok noen gummijollene til Risør og handlet og så på trebåtfestivalen. Jeg ble i båten og leste og koste meg i strående sol. Det var i Risør jeg sluttet på medisiner for foten og det var her nyra mi begynte å krangle på tross av at jeg fortsatt tok medisiner som skal forebygge infeksjoner i den. Men det at jeg sluttet på antibiotikakuren for foten endret noe i kroppen og den andre medisinen var ikke lengre bra nok. Jeg tisset blodklumper og den 14 dagen på turen våknet jeg bare på morran og sa til mannen min: "jeg vil hjem". Så da reiste vi hjemover og overnattet i Horten den natta og dro så over til Son dagen etter hvor vi har båtplass. Det var godt å komme hjem. Jeg fikk vært hos legen og ettedyrkning som tok 7 dager begynte jeg på en annen medisin for nyrebekkenbetennelsen.Var sliten fysisk da. Det var viktig for meg at familien fikk vår båtferie sammen og egentlig hadde vi tenkt å være ute i 3 uker men det ble 15 dager sammenhengende.

 Uansett. Vi kan konkludere med at vi har hatt en kanonbra ferie! Vi har vært masse ute og vi har opplevd mye vær og vind samt møtt mange nye mennesker i innhavn og uthavn. Vi har alle badet i sjøen (tilogmed jeg!) som da holdt 18 grader. Hadde litt problemer med å få meg opp på badeplatformen. Forrige år fant vi ut en måte å gjøre det på - men så hadde jeg og Tore hver vår versjon om hvordan det skulle foregå. Slik endte det: Jeg vaket i det kalde vannet ved badeplattformen og Tore dyttet meg i rumpa mens naboene Aiche og Ivar tok hver sin arm og dro meg opp. Ikke elegant, ikke slik jeg hadde planlagt det. Jeg hadde tenkt å klare meg uten assistanse, men det skadet det ikke å få en hjelpende hånd heller. Opp av vannet kom jeg og neste gang jeg bader skal jeg forsøke å komme meg opp på badeplatformen på min måte:)

Ellers har ferien inneholdt tur med Ryggmargsbrokkforeningen til Tanum Strand hvor vi en hel helg var sammen med 70 store og små medlemmer av foreningen. Vi koste oss veldig og gikk tur til Grebbestad, badet i basseng, lå på stranda og leste bok samt pratet med folk vi både kjente og ble kjent med noen som aldri hadde vært med før.

Denne sommeren har jeg tenkt mye på hvor skjørt livet er. En venn av oss har fått kreft og det er en kamp hun mest sannsynlig ikke blir frisk av. Vi traff en liten familie med et veldig sykt barn i sommer og de kan ikke reise utenlands eller langt bort i ferien - de må være maks en time vekk fra Rikshospitalet. Slik hadde de levd i flere år nå og det var ikke tegn til bedring. Jeg tenker at jeg jammen er heldig som har flotte unger, en mann jeg er veldig glad i og gode venner. Jeg feiler stadig vekk noe men blir alltid frisk! Livet er en gave!

Håper alle andre har hatt en bra sommer også!

Klem fra Heidi