Pusegutten vår Petter fortsatt savnet!

Pusen vår Petter har vært borte i 10 dager i dag og sorgen er stor i hjemmet. Jeg har let overalt, til og med satt meg fast i åkeren da jeg skulle se om grevlingen kunne ha tatt han. Jeg har hengt opp lapper overalt og levert lapper i ca. 160 postkasser rundt om i distriktet her vi bor. Ingen tegn etter pusen vår og det er så forferdelig trist.

Mannen min sa i går kveld at vi aldri skulle ha katt igjen, men det er ikke ny katt jeg tenker på nå. Tror det er viktig å få sørge lenge nok og slå seg til ro med at han er borte. Slik det er nå har jeg et ørlite håp om at han fortsatt skal komme hoppende inn vinduet sitt (som alltid står åpen for han). Men jeg innser at det nok ikke skjer da han aldri tidligere har blitt borte slik og han er jo en ca. 8 år gammel kattegutt. Han er i hvert fall elsket og han har hatt veldig godt hos oss. Prøver å tenke med takknemmelighet at vi har fått lov til å ha han hos oss så lenge og at han har gittt oss bare glede i den tid vi har hatt han. Savnet må lære å leve med. Han er ikke "bare en katt" og jeg har grått flere kvelder i savn og engstelse over pusegutten vår.

I dag reiser jeg til Danmark sammen med min datter Jenny, men venninne Målfrid og hennes datter Siren. Vi skal på jentetur til København. Ute skinner sola og forhåpentligvis får vi ikke sjø over skagen!